Interview: Robin "Boon" Nilssen

    Anders Claesson har møtt en av våre favorittfotografer; svenske Robin ”Boon” Nilssen og pratet om fotografering generelt og skatefoto spesielt.

    Hei Boon! Kan vi starte med å få en forklaring på hvorfor du kalles Boon?

    Halla! Det kommer fra tiden i gamle Fryshuset skatehall, i ca 95. Alle hadde kallenavn; Skalman, Skit-Kalle, Loijten etc., litt som i en mc-klubb, haha. Når det kom til meg så har jeg alltid vært stor og hatt en feit ræv, så da ble de Baboon, som senere ble til Boon. Når jeg begynte å fotografere tok jeg navnet Boon fordi det er mer catchy. Faan, jeg har jo tatt et artistnavn nå når jeg tenker på det, haha.

    Et veldig bra artistnavn synes vi! Kan du fortelle litt kort om deg selv og hva du holder på med om dagen?

    Robin Nilssen. Jeg bor og jobber som fotograf i Stockholm, men reiser mye. Forsøker å balansere tiden mellom jobb og egne prosjekter. Bakgrunnen min er fra skatescenen i Stockholm, mye av mine tenår ble tilbrakt i gamle Frysen og på ulike spots rundt om i byen. Der ble jeg nok den jeg er i dag på en måte. Jeg kom fra hockeyverden og var sykt lei av trening og regler, så når jeg fant tilbake til skatingen som jeg hadde holdt på med som liten, så falt jeg pladask for det frie livet og det å stå på utsiden av det etablerte samfunnet. Oppdaget at det var flere som følte som meg. Etter et par år skadet jeg kneet og begynte å fotografere, bygde mørkerom i mammas vaskerom og lekte meg med bestemors gamle Konica, og sånn gikk dagene.


    Når fikk du ditt første bilde publisert?

    Oi, det var nok et gammelt bilde i en lokalavis kanskje. Men Giftorm og Nicke Svensson er nok den personen som har hjulpet meg mest når det gjelder fotografi som yrke. Han har alltid vært åpen for ideene mine, som ikke alltid har vært så smarte kanskje, og det har vært mye good-times hvor vi har lekt frem ulike ideer. Giftorm ble en plattform hvor jeg kunne utvikle meg, fra å ikke forstå mer enn om et bilde på skjermen er bra eller dårlig, til å forstå trykkerispesifikasjoner og komposisjoner for avisformat osv. Det ga også fotografering en mening. Det er jeg evig takknemlig for!

    Så man kan si at du er selvlært, men har hatt mennesker rundt deg som du har hjulpet deg med det tekniske? Har du noen utdanning?

    Nja, 2 år på en kunstskole når jeg var 25 år og etter det gikk jeg «Fotoskolan» i Gamleby med fordypning i reklame og magasin i 2 år. Men jeg har alltid blitt ekstremt besatt av ting jeg holder på med, og på den her tiden var det foto som gjaldt, så jeg levde mer eller mindre gjennom å finne bilder og forstå teknikker m.m. Jeg forsøkte å forstå hvordan man fikk til forskjellige teknikker, hvorfor ting så ut som det gjorde. Man kan virkelig si at «lys» var min lidenskap i denne perioden. Jeg har alltid fått hjelp av Jens Andersson, han har fungert som en mentor gjennom hele min tid som fotograf, og gjør det fortsatt. Vi flyttet til og med hele hans fargelab til kjelleren min når han gikk over til digitalt. Han viste meg hvordan det fungerer, og deretter sto jeg der mørkredd i 6 måneder og produserte prints, jeg elsket det! Sånt er ekstremt motiverende! Når noen som vil at du skal utvikles, er i seg selv utviklende. Labben fins fortsatt, og en vakker dag skal jeg sette opp alt igjen å ta et analogt år tror jeg.


    Så myten om at man trenger 10-tusen timers trening for å bli god til noe, stemmer ganske bra også for deg? Du startet altså med skateboard og skatere, mens vi nå ser at du fotograferer store kampanjer for fashion og adidas fotballsko mm. Kan du forklare den største forskjellen mellom å fotografere skate og alt det andre du også gjør nå?

    Hehe, jo men det er vel både forskjeller og likheter. Når man jobber med større kunder så jobber man ofte i team, og det er en forutbestemt plan for hva som skal skapes. Iblant har det vært så mange som 10-15 personer som jobber på en shoot, og da gjelder det å ikke bli stressa. Alle følger jo med på deg når du står å fotograferer, alle forventer at resultatet skal bli bra og man blir evaluert. Og om noe går galt, som du kan banne på at det gjør, så er det bare å holde hodet kaldt å løse problemet.
    Når jeg fotograferer skate så har jeg frihet til å gjøre hva jeg vil, jeg velger vinkel og komposisjon, svarthvitt eller farge. Men også innenfor skatefoto finnes det regler som man gjerne holder seg til i begynnelsen. Det er først de senere årene at jeg droppet reglene. I og med at jeg for noen år siden bestemte meg for at jeg ville jobbe med reklame, og at skate bare skulle være et kult kreativt utløp, så har jeg også blitt friere til å gjøre skatefoto som jeg selv vil. Det gjorde at jeg, i mine øyne i hvert fall, fant meg selv som fotograf.

    Når skjønte du at du faktisk kunne leve av å fotografere?

    Jeg har nok aldri tenkt på det sånn faktisk. Helt plutselig var bare fotografering alt jeg gjorde og folk booket meg inn til litt oppdrag her og der. Man begynner å få flere kunder, og ikke bare bekjente som trenger hjelp av en kompisfotograf. De siste tre – fire årene har jeg i hvert fall ikke behøvd å bo i en kjelleren eller bruke større deler av leiligheten til studio. Men man må ikke glemme at som freelance fotograf har man alltid usikker økonomi. Hver jobb kan være den siste som kommer inn. Jeg kaller det freelance-døden, klarer man ikke håndtere det så går man til grunne til slutt. Jeg jobber mye med akkurat det, og klart man blir stressa når pengene forsvinner og man ikke får jobb som dekker faste kostander. Men etter hvert forstår man at det er sesongbetont og at man venner seg til det.

    Forstår det. Tenker du iblant at du ville hatt en 07-16 jobb? Der lønnen alltid kommer den 25, eller er det helt uaktuelt siden du har den lidenskapen for foto som du har?

    Før jeg begynte å studere kjørte jeg lastebil, det var ikke 07-16, men en 02-10 jobb. Den jobben var så der, leverte bildeler til Toyota og jeg gikk glipp av solen to hele vintre.
    Den tiden formet meg også på en måte, og i dag kan jeg bruke det som en påminnelse om at jeg ikke vil havne der igjen. Men selvfølgelig, visse dager ønsker jeg at jeg hadde en jobb hvor man kunne slutte klokken 17 og ikke bry seg mer om jobben den dagen. Men nå er jeg veldig heldig som har fått gjøre så mange morsomme saker opp gjennom årene som de fleste andre aldri vil få sjansen til å.


    Man blir lett litt blind og glemmer iblant hvor bra man egentlig har det, som en vis mann en gang sa. Kan du ikke fortelle om den beste skate/foto reisen du har vært på?

    Den beste turen rent fotomessig var nok min første tur ned til Svenskeligaen i Malaga. Det var vel 20-30 svenske skatere der nede da, blant andre Bjerten og resten av Sweetligaen. Alle var utrolig stoka og vi var ute nesten døgnet rundt. På ca en uke fikk jeg 40-50 brukbare skatebilder med meg hjem, så det var nok den beste turen fotomessig.
    Siden den gang har det blitt en del rare reiser som har vært veldig morsomme. Som for eksempel når jeg og Ali (Boulala) dro ned til Ängelholm og skulle henge med Ante (Ossiansson) en helg. Jeg hadde nettopp kastet krykkene etter min første kneoperasjon. Helgen endte i fylla, stjeling, sykkelhopp, klassiske ”rømme ut av vinduet fra jenterom før pappaen kom hjem”, samt noen dager i Helsingborg. Det som egentlig bare skulle være en helgetur ble til en hel uke.
    Hele turen endte med en rar fest som jeg og Ali hadde i Antes stue som involverte Scarecrow-flagg satt opp med kjøkkenkniver. Morgenen etter reiste vi opp til Stockholm på en legendarisk event i Globen som het ”Super Session”, men det er en annen historie. Du hør her, det er for mange historier å velge mellom, du får lese boken når den kommer ut, haha!

    Haha, jeg venter i spenning på den boken, det blir den første boken jeg leser siden jeg gikk på skolen. Hvis du fikk velge en skater som du kunne reist sammen med til en valgfri plass i verden å ta bilder av skating i en måned, hvilken skater ville det vært og hvor skulle dere reist?

    Oi, den var vanskelig! Men jeg ville nok valgt Wes (Kremer), og jeg tror de fleste som har tatt bilder av han er enig med meg der. Han er en av de mest kreative skaterne i dag, han tenker utenfor boksen og han er en av de triveligste og morsomste personene jeg har møtt. Man kan ikke annet enn å elske Wes, så vi skulle reist til Island og gjort noe annerledes og kult.

    Da kommer det et vanskelig spørsmål til; kan du velge ut ditt absolutt favorittbilde?

    Jeg har ett bilde av Jimmy Jansson som jeg fotograferte under Millencolin Open for mange år siden. Dagen før hadde han ramlet i en rulletrapp i Stochkholms tunnelbane og hadde fått en del sår i ansiktet. Det er på en måte ett forferdelig bilde av en person som har slått seg, men samtidig synes jeg bildet forteller noe om hele skatekulturen. Man har litt sår diverse steder som skater, men etter noen år blir man så vant til det at man ikke lenger merke til sine egne sår. Når man er ute og skater skjer det veldig ofte at man faller og slår seg, og mennesker som er i nærheten kommer løpende for å høre hvordan det gikk. Selvfølgelig kommer folk løpende, det er jo ikke normalt å falle ned trapper, mens skatere reiser seg opp, børster av seg og skater videre. Det er jo selvfølgelig fordi de har lært seg å ramle på riktig måte, men for meg representerer det bilde litt av den innstillingen som skatere har. Jimmy dukket opp i Örebro til konkurransen, festet og hadde det moro som om han aldri hadde falt i rulletrappen dagen før.



    Fotograferer du helst digitalt eller analogt?

    I dag fotograferer jeg kun digitalt, gikk helt over til det for kanskje to år siden. Jeg liker analogt og den følelsen det gir, men jeg har ikke tid til å fremkalle og skanne m.m. Kommer nok til å kjøre analogt igjen, men det blir først så fort jeg har fått opp min egen fargelab.

    Hva, utenom skate liker du å fotografere?

    Mennesker! I alle forskjellige former. Portrett, på gaten m.m. Bilder får liv av mennesker synes jeg. Men når det er sagt, så liker jeg også å gå ut med kameraet slengt over skulderen å ta bilder av det jeg ser. Jeg gjør det minst en gang i uken, men som regel blir det flere ganger. Da tar jeg ofte bilder av ikke levende ting som hus, mønster, former og skygger. Det beste er når man kan kombinere de elementene og få inn mennesker i bildene også.

    Så til slutt, i hvilke morsomme prosjekter kommer vi til å kunne se dine bilder fremover?

    Jeg holder på med en portrettserie av mennesker og ansiktstatoveringer som er et prosjekt som vil gå over lang tid. Jeg forsøker alltid å ha prosjekter som ikke har noen deadline, det er bra for sjelen!
    Det neste som skjer er at Ali og jeg skal reise til Dubai og Abu Dhabi der Ali skal dømme en skatekonkurranse, og jeg følger med for å dokumentere det hele. Vi vet ikke hvor bildene skal vises enda, men det skal uansett bli gøy å reise.



    Takk for din tid, Boon! Fortsett å ta bra bilder som vi gleder oss til å nyte.

    Takk selv Claesson! Alltid gøy å prate litt.

    Robin Nilssen
    Robin was born in Stockholm in 1980 and it has been his home since. His background as a photographer comes from his time as a skateboarder. Suffering a knee injury when he was 17, Robin picked up a camera and started shooting skateboarding. Today Robin still works with skateboarding companies and magazines around Europe , but has also in the last couple of years started working with well-known brands in Sweden.
    Check out:
    www.boonphotography.com
    Instagram:
    boonphotography

    Tags: #boonphotography #photo #skate

    What's hot?

    Pastel Camo by adidas Originals

    Get Warmed Up!

    Logg inn

    Logg inn med Facebook
    Eller
    Glemt passord?
    Har du ingen konto? Lag en ny!