ÅPEN OG ÆRLIG HANNE MJØEN: – Jeg vil ikke skrive en sang som ingen skjønner

    På bakgrunn av svimlende strømmetall og internasjonale samarbeid, hvem er egentlig Hanne Mjøen?

    Foto: Fabian Fjeldvik

    Oslo-baserte Hanne Mjøen fra Oppdal har i løpet av kort tid rukket å skape seg et nytt og spennende navn i musikkbransjen. På to år har hun blant annet vært en av de fire finalistene i Urørtfinalen, varmet opp for Astrid S på hennes norgesturné, spilt på showcase-festivaler som by:Larm, Trondheim Calling og VIll Vill Vest og holdt konserter på både Findings og Slottsfjell.

    I tillegg til eget materiale har hun ved flere anledninger lagt sin skjøre og særegne vokal på andre artisters låter, fra blant annet internasjonale produsenter som R3HAB og Deepend, til norske Future Duper og Jimi Somewhere.

    Sommeren i fjor signerte Hanne med Spinnin’ Records og slapp sin hittil største låt, «Sounds Good To Me». Låten mottok stor ros fra The fader, Reinery21, Annie Mac på BBC Radio 1 og ble listet på henholdsvis NRK P1 og P3. Låten nærmer seg i skrivende stund svimlende 10 millioner streams bare på Spotify.

    Nylig slapp hun singelen «Strangers» og vi møtte den ellers travle Hanne Mjøen på en solfylt sommerdag i Oslo sentrum.

    Impulsiv start
    Kort fortalt er Hanne en sanger og låtskriver av hjertet - for idéene popper stadig opp hvor enn hun beveger seg. Enten det er i Oslo, Stockholm, London, eller hjemme på Oppdal.

    Det var i den lille kommunen Orkdal i Trøndelag med overkant av 8000 innbyggere det hele startet.

    – Jeg vil si at jeg startet å skrive da jeg flyttet til Oslo, men jeg holdt på litt fra da jeg var sånn 16 til 18 år, men da satt jeg for meg selv på rommet med kassegitaren på hybelen min på Orkanger og skulle skrive en låt, men jeg ble aldri ferdig med en tekst da. For jeg ble aldri fornøyd med det jeg selv skrev, sier hun innledningsvis.

    Hanne flyttet deretter til Oslo for å studere på Westerdals og det var her hun møtte andre som skrev og produserte låter. Derfra skulle ballen rulle framover. Pennen møte papiret. Fingrene flyttes på det digitale tastaturet.

    – Jeg møtte en fyr som hadde veldig lyst til å skrive med meg. Han sa; «Vi skal ikke bare skrive en sang da?», og så sa jeg; «Ja, det skal vi gjøre». Så viste jeg han noe jeg hadde gjort fra før og han digga det. Da fikk jeg selvtilliten til at; «Okay, jeg kan skrive sanger, da begynner vi å skrive sanger», sier hun videre. – Så det var vel typ da jeg ble 18-19 år gammel at jeg virkelig hadde troa på at jeg kunne gjøre dette, legger hun til.

    Fortsetter under videoen


    Hanne Mjøen - Strangers

    Skriving møter psykologi-time
    For selv er Hanne en moderne låtskriver som også skriver for andre. Og hun kan fortelle at det ikke er tilfeldig at hun endte opp med å bistå med tekstskriving for andre artister.

    – Det skjedde litt automatisk fordi jeg skrev med noen artister på camp og da er det veldig ofte at det ikke er forhåndsbestemt hvem som er artist i rommet. Da er det litt forskjellig. At man setter seg ned for å begynne å snakke om historier og alt mulig rart, så lager man en låt og så finner man litt ut etter hvert hvem som mest sannsynlig skal synge på låten, forteller hun. – Det har vært noen camps der jeg har gjort låter som jeg egentlig vil ha selv, men så ender man opp med å si; «Det er bedre at du synger den, for du passer egentlig bedre til det», legger hun til.

    

Hva om noe du skriver blir den hit-en da?

    – Ja, men du er fortsatt låtskriveren. Du har fortsatt gjort noe på det. Det er veldig fint å være meg å få fram noen andre sin historie også.

    Det virker også som om ingen dager er like. For det meste handler om å utveksle tanker og idéer i studio, møte nye mennesker, lære seg å kjenne personene, dele erfaringer og innspill, ja, rett og slett være en del av en psykologitime.

    – Ja, jeg er veldig mye i studio. Det er jo der jeg trives best. Jeg syns det er veldig gøy å reise rundt og møte nye mennesker og lage musikk, rett og slett. Å skrive om ting, å føle og kjenne på. Så er det jo litt sånn «gi og ta-situasjon», så noen ganger skriver du med noen som har en historie de vil snakke om, mens andre ganger kommer du med den historien selv, sier hun.

    – Og så igjen kan du plutselig bare havne i en historie helt ubevisst. For ofte når jeg går inn i session med nye folk, så snakker vi i alt fra ën time til tre timer om livet og hva som skjer og alt man går igjennom. Det er halvveis en slags psykologi-time, der du bare snakker om følelser og sånt. Så det er en veldig fin måte å få brettet ut livet sitt på, sier hun videre.

    

Får du noen gang skrivesperre?

    – Ja. Ja, jeg har hatt det, men det er etterperioder hvor jeg har skrevet veldig mye og intensivt. For da blir jeg bare tom. Da sitter jeg bare og ikke har noe mer å skrive om.

    Fortsetter under bildene

    Foto: Fabian Fjeldvik

    

Tenker du noen ganger når du skriver at dette er skrevet før?

    – Ja, faktisk, men ikke tekstlig, men mer melodisk. Det skjedde faktisk med «Strangers». At den pre-chorus-melodien hadde jeg skrevet før med en annen låtskriver. Det endte opp med at jeg viste den til han og da hadde jeg jo ikke skjønt det selv, da jeg viste han den nye sangen.

    – Så sier han: «Det her er jo pre-choruset fra den andre låta vi skrev for en måned siden».

    – Og jeg bare: «Oi, shit».

    – Men da han sa det, så hørte vi på de og det var heeelt klisslikt. Og jeg var bare hva er det som har skjedd. Så jeg tok på meg helt det å gi han credits på låta da, det skulle bare mangle da.

    

Gikk det greit?

    – Ja, eller han var ikke med i session. Jeg er veldig glad for at jeg viste han den slik at vi fant ut av det her før låta var ute. Digg at det løste seg på en fin måte. Men det skal sies at han ikke er en person som ville ha kranglet til seg rettigheter uansett. Det var bare noe jeg følte at jeg måtte gi. Det gikk jo bra.

    Å gjøre seg forstått
    Å være artist innebærer mye reising og det er nok som de fleste tenker - ingen 9-17 jobb. For når man lever av å være kreativ, må man nok tilpasse seg nettopp kreativiteten. For den kan blomstre når som helst og hvor som helst. I tillegg er hverdagsmønsteret et helt annet i sammenligning med å ha en normal jobb.

    – Oi, jeg tror ikke jeg har noen typiske dager. Det er veldig forskjellig da.

    

Mtp reisingen da?

    – Ja, jeg reiser en del til London, Stockholm og Bergen for å skrive.

    

Har du et favorittsted?

    – Et reisested for skriving?

    

Ja?

    – Ehm, Stockholm! Veldig glad i Stockholm.

    

Jeg føler at veldig mange er i Stockholm for å skrive?

    – Ja, jeg har ikke vært der så ofte faktisk. Jeg synes faktisk Norge har begynt å ta seg opp, i hvert fall Oslo. Her har det blitt veldig bra, men det er bare et aller annet med svensker. Jeg liker veldig godt å skrive med svensker. De er gode på å skjønne at som europeer så må du skrive tekster som europeere skjønner. Du kan ikke ha avanserte ord. Det har ofte skjedd de gangene jeg har vært i England og skrevet. At det da kommer ord som jeg ikke skjønner, så sitter jeg i session og sier sånn; «Men, det ordet der vet ikke jeg hva betyr, så mest sannsynlig vet ikke folk på min alder i Norge eller i Europa hva det betyr heller».

    – Jeg vil jo ikke skrive en sang som ingen skjønner. Haha. Det er jo ikke noe gøy.

    Fortsetter under videoen


    Hanne Mjøen - Sounds Good To Me

    Fra idé til sluttprodukt
    Det å få ideéne virker ikke å være mangelvare for artisten, men det fascinerende er hvordan og når idéene kommer og hvordan utviklingen fra bare en idé til det faktiske sluttproduktet er.

    – Vanligvis så er det slik at jeg enten har skrevet ned, for jeg pleier å skrive ned tekster og ting hvis jeg har en linje, et ord eller et eller annet som jeg syns er kult. Så kan jeg ta med det inn i en session eller er det som regel at vi viber på noen instrumenter og lager noen lyder - og så kommer det bare melodi. Og så er det kanskje et ord eller en setning jeg ubevisst legger inn der litt uten å tenke over hva det er og så er vi litt sånn; «Åh, det var kult!». Så jobber man videre på det da.

    Så det er ofte at du ikke har skrevet noe før du kommer til session?

    – Det er litt forskjellig, men vanligvis så liker jeg å starte med et åpent sinn. For hvis jeg forbereder meg på ting, så ender vi opp med å ikke bruke det. Hehe.

    Når og hvor er du mest produktiv da?

    – Det er nok i studio, men det kan være sånne etterperioder hvis jeg ikke har vært i studio på veldig lenge, så bare jeg kjenner jeg sånn at det bobler over av idéer da, så da kan jeg plutselig ligge en hel natt og bare synge melodier.

    For ofte kan man få idéer når som helst og hvor som helst. Så hvis du får en idé etter at du har lagt deg, spiller du den da inn på telefonen når du egentlig skal sove?

    – Jaja, det har jeg gjort mange ganger.

    Buss eller fly da?

    – Jaja, jeg har gjort det også. Spesielt på fly er det ganske kleint, fordi da sitter man jo veldig tett.

    Løper inn på do da?

    – Nei, faktisk ikke. Jeg tar bare fram headsett og så hvisker jeg det litt sånn veldig rolig inn i mikrofonen og så hører jeg på det litt senere og så finner man ut av om det var bra eller ikke. Hehe.

    Fortsetter under bildene

    Foto: Fabian Fjeldvik

    Vil treffe folk med musikken
    På bakgrunn av all jobbingen med låtskrivingen, er det åpenbart at Hanne beholder noen av tekstene selv. Og det har det blitt god musikk av! Første singel Perfect Noise kom i 2016, før hun fulgte opp med tre singler året etter, nemlig «U», «The City» og «Future». I 2018 slapp hun den lekne låten «Vanilla», før hennes store gjennombrudd kom med tidligere nevnte «Sounds Good To Me».

    Nå som hennes nyeste singel «Strangers» har vært ute i en drøye to måneder, nærmer den seg snart 350 000 streams på Spotify. Selv er Hanne naturligvis fornøyd med slippet.

    – Det har vært sykt gøy og veldig nervepirrende fordi det har vært en stund siden sist. Det er en låt jeg har jobba med siden starten av året og det har vært en veldig lang prosess fra låta ble skrevet til den ble gitt ut, sier hun.

    Låten skrev Hanne rett over nyttår og hun synes at mottakelsen av låten har vært veldig bra så langt.

    – Jeg har fått masse meldinger om at det er folk som liker låta og mange som deler den og det er jo veldig stas. Det er litt blandet, noen som har sagt at de elsket den og andre som har sagt at teksten traff dere skikkelig og sier at de blir rørt av det og kjenner seg igjen i alt - og det er jo det jeg vil da. Jeg vil jo liksom treffe folk med musikken jeg lager, sier hun videre.

    Selve tematikken i Hanne sine låter er selvopplevde og tatt fra hennes egne liv. «Strangers» tar nemlig for seg et brudd hun selv var igjennom for en tid tilbake og om tiden som fulgte i ettertid. Det gjør det hele mer personlig og skummelt å slippe låten.

    – Det er en låt om tiden som følger rett etter et brudd. Hvordan man ikke snakker sammen i det hele tatt og alt er sånn at du på en måte er i en krisesituasjon oppe i hodet ditt, samtidig som du vet at det innerst inne var riktig. Så er det jo veldig spesielt at man går fra å være hverandres nærmeste til å ikke snakke sammen i det hele tatt og blir fremmede til slutt, forteller hun.

    Fortsetter under videoen


    Hanne Mjøen - Vanilla

    Får du noe feedback av den personen låta handler om?

    – Ehh, jeg har fått melding om at det var bra. Hehe. Så ja, det er jo kjempehyggelig. Man er jo alltids litt redd. Men jeg er jo ikke interessert i å «oute» noen - for det handler ikke om det heller. Det handler mer om alle følelsene man kombinerer med det hele, legger hun til.

    Hvor ofte jobber man på en låt som har ligget så lenge?

    – Vi skrev jo ferdig i hele låta i session. Så den var jo typ ferdigskrevet den 4. januar, men så var det litt snakk om hvem det var som skulle produsere den og alt det der.

    Hva vil du si er de største forskjellene på «Strangers» og «Sounds Good To Me»?

    – Ja, det er samme sound. «Sounds Good To Me» var på en måte en måte det omvendte igjen da, at du går inn i noe og at du vet at det kommer til å ende dårlig. Mens «Strangers» er på en måte tida etter det har gått dårlig og det er ferdig, liksom, haha.

    Kommer du til å lage en låt som tar for seg det å være i et forhold?

    – Haha, ja, jeg burde kanskje gjøre det.

    Men hvordan er det å være artist i 2019 da?

    – Jeg synes det er veldig fint. Folk er veldig åpne for nye ting, det er en tid der du kan være hvem du vil. Alt handler om personlighet. Det syns jeg er veldig kult. Det handler mer om hvem du er som person enn hvor bra du synger. Eller hvor kul du ser ut. Det handler om musikken og personligheten din som låtskriver. Så jeg trives veldig godt med å være artist i 2019. Det er jo selvfølgelig masse konkurranse, fordi streaming er åpent for alle, men det er fortsatt veldig kult. Man må bare stå på og tro på seg selv og aldri gi seg.

    Hva har du gjort i sommer da?

    – Jeg har vært litt på festivaler, vært hjemme hos mamma. Gjort noe som ligger hjertet mitt nært, nemlig å gått i fjellet. Det var viktig å få fjellufta i lungene. Så har jeg vært i studio og skrevet sanger, badet litt på Sørenga, spist litt is, drukket litt øl, hatt litt fri og feira sommeren. Så spilte jeg nylig på Findings Festival og så skal jeg gjøre min første headlinerkonsert 27. mars 2020 på John Dee. Så gå å kjøp billett!

    We will!

    



Hør Hanne Mjøen - «Strangers» nedenfor:


     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     

    Tags: #junkmusic #interview #hannemjoen #spinninrecords

    Logg inn

    Har du ingen konto? Lag en ny!
    Eller
    Glemt passord?