Travel Inspo: Den store manndomsprøven

    122 kilometer i motvind, snøføyk og oppoverbakker. Junkyard ble med over Hardangervidda i påsken.

    Tekst: Joakim Throndsen
    Foto: Lars Tefre Baade

    ”Du har husket gnagsårplaster eller?”, Lars ser skeptisk mot meg. ”Jeg tror jeg kjøpte gnagsårplaster for over 500,- kroner alene, jeg”. Toget fra Oslo S suser avgårde mot Finse. Langt vekk fra by, asfalt og utepils. Foran oss ligger 122 km med åpent landskap, is, fjell og snø. Det som lenge har vært snakket om skal nå settes ut i livet – og det som blir omtalt som den store manndomsprøven ligger foran oss.

    Historiske omgivelser
    Å krysse Hardangervidda har siden starten av 1900-tallet blitt omtalt som den ultimate påskeskituren. Vidda er over 8000 km² og er blant Nord- Europas største høyfjellsplatåer. Vidda har nærmest noe nasjonalromantisk ved seg og er blitt skildret i alt fra bøker, magasiner og dikt opp gjennom historien. Først i 1981 ble den tildelt tittelen nasjonalpark. Men i generasjoner har folk brukt terrenget til fots og på ski. Enten på langs eller tvers. Og det er nettopp det vi skal denne påsken – krysse vidda på tvers.

    På skumgummimadrass med svette engelskmenn
    Toget mot Bergen bremser ned mot turens startpunkt. På Finse er det stille. Fullmånen skinner ned på oss og lyser opp en snølagt vidde kun sjenert av lyset fra hyttevinduene ved togskinnene. DNT hytta kryr av folk, og når middagen må bli servert i to omganger forstår man virkelig hvor mange ivrige skigåere som har lagt turen til fjellet denne påsken. Etter en natts søvn på skumgummimadrass mellom snorkende engelskmenn og noen overivrige dansker, legger vi endelig av gårde. Temperaturen viser ikke mer enn 3 minusgrader, og det er for øyeblikket vindstille. Snøen er hard og vi glir greit av gårde med nærmere 20 kg på ryggen.

    Etter 4 timers marsj, ett fall, to pauser og en ”monsterbakke” ingen av oss trodde vi kom til å se toppen av, kommer vi endelig frem til dagens første etappemål; Krekkja. Lunsjen som ble smurt for noen timer siden går ned på høykant, og mens stormkjøkkenet smelter snø til kaffen, sjekkes både føtter og ben for sår og ømhet. "Dette virker jo veldig greit”, Lars titter optimistisk opp fra to føtter som begge ser ut til å ha overlevd turens første etappe.

    Grav deg ned i tide
    Før avreise ble det varslet om varierende vær på Hardangervidda. Allerede på toget opp rakk vi å plukke opp bekymringsmeldinger fra medpassasjerer, og det viser seg nå at ryktene ser ut til å bli sanne. Utenfor plukker vinden seg betydelig opp og det har også begynt å snø lett. 1 time går. 2 timer går. 4 timer går. Vi er enda ikke kommet frem til dagens mål og hytta vi skal overnatte på. Det er nå blitt tett snødrev og mens beina skriker av gnagsårene som dukket opp fra intet. Vi jobber oss nedover i diagonalgang uten den minste gli. ”Spar på kreftene”, hører jeg Lars plutselig sier, ”Det kan hende vi må grave oss ned”. En ny time går, noe som virker som en evighet, og det begynner nå for alvor å bli mørkt. Klokken har passert 19.00 og vi er begge innstilt på at dette kan bli en kald natt ute. Så skjer det endelig. Midt i snøføyken, i bunnen av bakken, åpenbarer hytta seg. Klokken viser nå 19.28 og vi har gått i over 8 timer.

    Gå på vilja
    Etter en bedre middag og en kald en har sjelden har en seng vært deiligere å sove i, og aldri før har en frokost smakt så godt. Man kjenner 55 km på kroppen med fjellski og tung sekk. Kroppen både verker og banker og gnagsårplasterene Lars så nøye både kjøpte inn og plasserte er ikke annet enn litt lim rundt et sår på størrelse med en bordbrikke. ”Vi får gå på vilja nå”.

    Veien fortsetter videre. Først via Rauhellern, så videre til Mårbu. Endelig titter solen frem på ordentlig og 5 av de 7 timene vi bruker på ferden denne dagen nytes i nydelig sol. På Rauhellern kom dog nyheten vi har ventet på. Vinden har tatt seg enda mer opp og ser ikke ut til å snu. Det er med andre ord både farlig og idiotisk å legge turen til det planlagte målet på Haukeli. Et lite supperåd er på sin plass, og etter litt kartlesing og diskusjon endrer vi ruta mot Rjukan. Vinden i ryggen hørtes betydelig bedre ut enn vinden i trynet når det er snakk om frisk bris.

    Naturopplevelse som drivkraft
    Dagen etter fortsetter vi mot Rjukan. Majestetiske fjell omringer oss på alle kanter selv om vinden igjen spiller oss et puss og trøkker til fra siden. Dette kombinert med slitne bein, vondt albuer og såre rygger gjør at den første mila på vannet virker som et langt år. Vi minner hverandre på at det er turen som er målet og forsøker tappert og holde humøret oppe, selv om det til tider er like tungt som kampen i motvind.

    Vel fremme på Kalhovd hytta får vi beskjeden vi har fryktet og delvis fått via sms fra omsorgsfulle venner og familie som følger værmeldinger på radio. Det er verken trygt eller forsvarlig å gå videre mot Rjukan. Vindstyrken skal opp i 18 m/s og det er fare for liten storm og tett snødrev. Vi må igjen endre rute. og etter nok et supperåd, kalkuleringer og et mini-NM i stein, saks, papir blir vi enig om Steinsbølet som endestopp for påskeeventyret. Sidevinn er igjen bedre enn motvind. Alternativet, beltevogn med Rødekorslogo virker for pinglete. Det var jo tross alt på ski vi skulle krysse Hardangervidda.

    Diagonalgang i nedoverbakker
    Med turens desidert dårligste frokost innabords legger vi igjen av gårde. Denne gangen nærmest snøblinde. Det snør tett og blåser kraftig. Pinnene vi har gått etter fra Finse er nesten ikke synlig foran oss og det finnes ikke spor fra andre skigåere verken foran eller bak oss i løypene. Dette er definitivt ikke den slutten vi hadde drømt om.

    Sakte men sikkert går det fremover. Selv om vi nærmest går diagonalgang i de oppskrytte nedoverbakkene, kommer vi oss fremover og synker i det minste en god del høydemeter. Etter hvert kommer vi oss både i le og ned på flata. Vi er kan endelig slappe av, herfra kan det ikke gå galt.

    Etter en snau mil ser vi endelig slutten på reisen. De majestetiske fjellene og viddas ro og stillhet er nå byttet ut med Riksvei 7 og eksos fra tungtrafikk. Litt vemodig at turen nå er slutt, for selv i alt slitet og motvinden har det vært en fantastisk naturopplevelse. Jeg ser bort på Lars der han ligger langflat oppå sekken med voltaren tablettene i den ene hånda og lommelerka med Whiskey i den andre. Jeg forstår nå hvorfor turen blir omtalt som ”den store manndomsprøven”.


    RELATED PRODUCTS

    Jakke - Perfect bomber
    JUNKYARD XX-XY
    KR 799
    -70 % T-Shirt - Mill Dot
    JUNKYARD XX-XY
    KR 90 KR 299
    -70 % T-Shirt - Half Moon
    JUNKYARD XX-XY
    KR 90 KR 299
    -50 % Longsleeve - Biggs
    JUNKYARD XX-XY
    KR 200 KR 399
    -40 % Longsleeve - Scott
    JUNKYARD XX-XY
    KR 179 KR 299
    -50 % Longsleeve - Scott
    JUNKYARD XX-XY
    KR 150 KR 299
    -40 % Jeans - Way too skinny
    JUNKYARD XX-XY
    KR 299 KR 499
    -70 % T-Shirt - Samir
    JUNKYARD XX-XY
    KR 75 KR 249
    -70 % T-Shirt - Ricky Tee
    JUNKYARD XX-XY
    KR 75 KR 249
    -50 % Hoodie - Shamir
    JUNKYARD XX-XY
    KR 300 KR 599
    -70 % T-Shirt - Alexia
    JUNKYARD XX-XY
    KR 90 KR 299
    -70 % Jumpsuit - River
    JUNKYARD XX-XY
    KR 150 KR 499
    -50 % Topp - Kayla
    JUNKYARD XX-XY
    KR 100 KR 199
    -40 % Jumpsuit - Laurie
    JUNKYARD XX-XY
    KR 359 KR 599
    -70 % Hoodie - Hamptons
    JUNKYARD XX-XY
    KR 150 KR 499
    -70 % Shorts - Haven
    JUNKYARD XX-XY
    KR 75 KR 249
    -80 % T-Shirt - Ricky Tee
    JUNKYARD XX-XY
    KR 50 KR 249
    -40 % T-Shirt - Ricky Tee
    JUNKYARD XX-XY
    KR 149 KR 249
    Jeansshorts - Cici Destroyed
    JUNKYARD XX-XY
    KR 399
    -70 % Kimono - Maxi
    JUNKYARD XX-XY
    KR 180 KR 599

    Tags: #travelinspo #joakimthrondsen

    What's hot?

    Pastel Camo by adidas Originals

    Selected must-haves of the season

    Logg inn

    Logg inn med Facebook
    Eller
    Glemt passord?
    Har du ingen konto? Lag en ny!